Crispin Glover Records Labelkveld

Alle konsertene på Crispin Glover Record Shop krever festivalpass/dagsbillett/delegatpass til Trondheim Calling. 18 års aldersgrense.

Da bandet The South gikk opp i liminga i 2015, kunne det nesten virke som om Alexander Pettersen ble flakkende rundt i et slags musikals limbo. Det var ikke slik at han gikk rundt og tvinnet tommeltotter. Tilsynelatende var han minst like aktiv som tidligere, men da gjerne på scenen og i studio med andre artister. Det mye omtalte bruddet med Ida Jenshus, gjorde kanskje også sitt til at det en periode føltes enklere å lydsette andres tanker enn sine egne. 

Heldigvis våknet trangen etter å skape egen musikk igjen. Solodebuten, “The Letter”, ble for mange stående som et av fjorårets fineste musikalske øyeblikk. Adresseavisen kunne melde at Trondheim hadde fått sitt eget skillsmissealbum og plasserte Pettersen i bås med storheter som Bob Dylan, Bruce Springsteen og Marvin Gaye, hva slike album angår.

“Det er ikke mange norske album i den kategorien og i den divisjonen. Men vi har fått ett nå.” 

- Ole Jacob Hoel

Dagbladet på sin side omtalte “The Letter” som et av de mørkeste og tristeste albumene gitt ut i Norge de siste åra, noe som ut av kontekst kanskje ikke virker som mye til kompliment, men det er virkelig ment som et.

Om det tok litt tid å få i gang de kreative kreftene igjen, så ser ting ut til å ha løsnet nå. Det tok Pettersen et knapt år å skrive og spille inn  oppfølgeren til “The Letter”. Skal vi tro artisten selv, har den vært ferdig en god stund allerede, og det er mer på vei. 

I februar 2020 slipper Pettersen opfølgeren “Don´t remember – Can’t forget” et album som låter storslått, med intrikate instrumentalarrangementer og melodiføringer, alt pakket inn i et sonisk univers som ved første lytt kanskje for noen virker en smule hemmelig. Lytter man dog med begge ørene påskrudd, vil de musikalske detaljene raskt åpenbare seg og albumet vokser til et flott sted å være.

Helt siden debuten med lo-fi-popheltene Dipsomaniacs i 1997, har Øyvind Holm vært en anerkjent og produktiv låtskriver. 22 år etter debuten, har han, alene og som del av ulike bandkonstellasjoner, gitt ut nær 20 album med egen musikk. De fleste som følger han i dag vil nok først og fremst forbinde han bandet Sugarfoot. Bandet høstet tidligere i år strålende omtaler for albumet “In The Clearing”. Når Holm igjen gir ut nytt album under eget navn, er det hans første soloutgivelse siden “The Vanishing Act” (2005).

I Januar 2020 slipper han albumet “After The Bees”  som ble spilt inn i Brygga studio i Trondheim, mai 2019. Albumet er produsert i samarbeid med de eminete herrene Pål Brekkås og Alexander Pettersen.

“Drivkraften har helt klart vært å få utløp for de mer poppa sidene av låtskrivingen min igjen”, forklarer Holm. “Sider som ikke alltid finner sin naturlige plass i de tingene vi driver på med i Sugarfoot til enhver tid. Jeg skriver uansett låter hele tiden, slik at jeg ved å skrive for dette prosjektet og ved å skrive for bandet får tilfredsstilt ulike artistiske behov.”

Også denne gangen kan man høre spor av Holm fascinasjon for 60-tallets psykedelia-pop – og hvorfor skulle man ikke det? Men mer enn noe annet er “After The Bees” et melodi-drevet album, fylt av minneverdige hooks og refrenger.

The Pink Moon er et energisk garasjerockband med psykedeliske kanter. Forestill deg The Who før de ble langhåra, protopunken til MC5 eller nikk mot Quicksilver Messenger Service. 

Bandet består av en meget rutinert gjeng som har vært med på mye av det som har foregått i byens musikkmiljø; På vokal og gitar finner vi Morten Kristiansen (Hedge Hog/Thrush), Even Granås (Moving Oos, Sugarfoot) trommer, Øyvind Holm (Dipsomaniacs/Sugarfoot) spiller bass, og Lars Gulliksen (Seid/Døden) trakterer keyboards. 

The Pink Moon har flere utgivelser på Crispin Glover Records bak seg, og fjorårets “Let The Devil Take Tomorrow” høstet gode ord i inn- og utland: 

“The Pink Moon er et dritstilig band” - The Wilhelmsens 

“...driving, danceable and groovy as fuck” - Terrascope (UK) 

I løpet av våren slipper de sitt nye album “Cosmic Heart Attack”. 

Trondheim Calling blir første mulighet til å høre smakebiter fra skiva som blir gitt ut av Crispin Glover Records i mai.

Foto: Anne Reisch

NSB er et nystarta band som består av post-pønkerne The School og Trond Wiger fra rap-duoen G.O.D.S. Bak seg har de hundrevis av konserter, kritikerroste album, radiolistinger, festivalspillinger og spellemannominasjon. Nå satser de for fullt på kombinasjonen rett-i-trynet rock, pønk, afrobeat, pop og østby-poesi. Under Trondheim Calling vil de få med seg perkusjon, blåsere og overraskelser. Her blir det verken shoegazing, bløte synth-pader eller introverte jammer. Det blir en effektiv live-fest med tøffe groover, frekke refreng og fullt kok.

Foto: Nora Nystuen

I over tjue år har Trond Wiger fascinert oss med sine lyriske krumspring, slepne teknikk og politiske perspektiver. Gjennom GODE ORD DØR SIST har han og Erik Bruset fanget et nasjonalt publikum med dybde og troverdighet, karakteristikker som også følger Tronds varierte solokarriere. Han har stått alene på teaterscener og fortalt sin personlige historie, deltatt i utallige konsertprosjekter, vært fylkeskunstner og en naturlig samarbeidspartner med artister innenfor mange sjangere. Spennet i talentet er noe av det som ustanselig imponerer, men mer enn noe er det rett og slett det faktum at mannen er dødsrå på mikrofonen som stadig trekker folk inn i hans lekestue. Han var personlig, følsom, underfundig og poetisk allerede i en tid da norske rappere bare var tøffe. I 2020 er tekstene mer aktuelle enn noen gang. Alene på scenen og mer nedtonet enn vi er vant til å se han, kommer tekstene fram i en grad som får både svorne fans og han selv til å se dem i nytt lys. 

I mai 2020 er Wiger aktuell med albumet 'Att og fram er aubergine'.

Foto: Knut Utler

Etter 1 soloalbum og 3 Resjemheia album med den særegne musikken fra Telemark blandet med toner fra Mali/Mississippi , har Mattis Kleppen startet  arbeidet med en oppfølger til soloplata ”Bassgitar” og 2020 er planlagt som utgivelsesår. I tillegg kommer også en plate med sangeren og poeten Matt Burt. Både Resjemheia og soloprosjektet til Mattis Kleppen, har turnert Norge og Europa de siste åra, og han har fått både Folkelarm-pris for ”Bassgitar”, samt vunnet åpen klasse på “Landskappleiken 2019” sammen med Ottar Kåsa.

Hans musikalske univers  kan oppleves i Crispin Glover Record Shop under Trondheim Calling. Dette er utradisjonell bassgitar-spilling og særegen musikk slik du aldri har hørt det før.  

Mattis Kleppen – bassgitar og vokal

Woodland serverer rufsete fuzzrock med røttene godt plantet rundt om i flere deler rockehistorien. Forestill deg et krysningspunkt mellom det yrende rockelandskapet mot slutten av 60-tallet og 70-tallets legendariske hardrock-bravader, med et snev av ny- garagen ute på 00-tallet, og du nærmer deg.

Woodland er en energibombe av et liveband, og for bandet er det å spille konserter det viktigste av alt. Siden oppstarten i Trondheim i 2011 har de opptrådt på kremen av Norges store festivalscener, turnert resten av hjemlandet flittig, og dessuten spilt massevis sammen med Spidergawd rundt om i Europa.

Woodland slapp i november i 2019 sitt tredje album Bad Days in Disguise på Crispin Glover Records. Spilt inn og prudsert av Per Borten i Sørgården Studio.

Woodland lover mer av alt, men kanskje aller mest: enda mer fuzz!

Brutal Kuk feiret i  2019 20 år. De er fortsatt udiskutabelt et av landets ledende punkband.