Konferanseslipp #2

I dette slippet finner vi en stor bolk med fokus på miljø, et ekspertpanel som skal fortelle om hvordan man best kan introdusere nye talenter for publikum og bransje, en samtale mellom Kristopher Schau og Toffen Gunnufsen og Norway Calling lyttepanel som skal gi feedback til eksportklare artister.

De siste årene har festivaler og aktører i musikkbransjen verden rundt fokusert på en mer bærekraftig drift. Som en relativt ny utfordring i bransjen, leter vi nå etter de beste måtene på å begrense utslipp, redusere økologiske fotavtrykk, gjenbruk av produkter, resirkulering og redusering av avfall. 

Det er mange utfordringer knyttet det å være en bærekraftig arrangør, og utfordringene varierer ofte etter lokasjon, størrelse, tilgjengelige ressurser og ikke minst landets lover og regler.

I bolken «Green Festivals» skal vi gjennom tre ulike seanser bli inspirert til å drive så bærekraftig som mulig, utveksle erfaringer, lære av hverandre og diskutere utfordringer knyttet til temaet.

I de fleste forum har dette blitt diskutert i en nasjonal kontekst. På Trondheim Calling har vi valgt å se på dette som en internasjonal utfordring og derfor har vi invitert flere aktører som fokuserer på bærekraft fra det store utland.

Introduksjon
Paul Reed fra Association of Independent Festivals (AIF) skal innlede denne seansen og legge frem de viktigste spørsmålene og utfordringene for dagens diskusjoner. 

Case 1 – Glastonbury
Glastonbury er en av Europas største festivaler med en kapasitet på 177.000 publikummere, og har i flere år fokusert mye på å bli en bærekraftig festival, redusere sine økologiske fotavtrykk og øvrig påvirkning av miljøet. Siden 2000 har Glastonbury plantet over 10000 trær i nærmiljøet, scenen og området «Croissant Neuf» er drevet utelukkende av solcellepaneler og i 2016 (etter 3 års research) lanserte de nyheten om at de hadde kjøpt inn 200.000 gjenbrukbare drikkeglass laget av metall, for å redusere mengden restavfall.

Case 2 – Way Out West
Way Out West har fått fotfeste som en av Sveriges største og viktigste festivaler. Festivalen har siden oppstarten fokusert på bærekraft og er i dag en av få festivaler som ikke har kjøtt på festivalmenyen, og få melkeprodukter. I 2018 bygde de Sveriges største insekthotell på området festivalen arrangeres, der blant annet bier kan legge boplassene sine. Way Out West har vært ISO 20121-sertifisert siden 2013.

Case 3 – Green Touring
Green Music Initiative er en tenketank for musikknæringen, som fokuserer på bærekraft i tre kategorier; den økonomiske utfordringen, den økologiske utfordringen og den sosiale utfordringen. Et av faneprosjektene til Green Music Initiative er workshopen og utviklingsprogrammet Green Touring. Green Touring-prosjektet har base i Berlin, men har blitt utslagsgivende i store deler av Europa. Her veiledes og kurses hele bransjeleddet rundt konsert- og turnévirksomhet. Green Touring-prosjektet inneholder også et forskningsledd som i trå med bransjens utvikling leverer rapporter og oppdaterer status innen bærekraftig turnévirksomhet.

Vi har tidligere i seansen fått en presentasjon av Glastonbury, Way Out West og Green Touring. Kjøttfri festival, bygging av vannreservat, planting av trær, bygging av innsekthotell og scener drevet av solcellepaneler er bare noen av de bærekraftige tiltakene paneldeltakerne har gjennomført på sine respektive arenaer. 

Panelet skal videre diskutere hvordan musikkbransjen og arrangører kan ta flere bærekraftige valg. Hva kreves det av ressurser? Hvilke utfordringer vil de møte på veien? Og gjøres det nok miljømessige tiltak til at det faktisk utgjør en forskjell?

Panelet består av:
Rob Scully (Glastonbury)
Jan Christian Polania Giese (Green Touring)
Peter Björklund (Way Out West) 

Moderator: Paul Reed (AIF)

I løpet av de to siste årene har engasjementet rundt plastproblematikken eksplodert i Norge, og stadig flere velger nedbrytbare alternativer fremfor plast. Vi er flinke til å sortere avfall og gjenvinner det som kan gjenvinnes. Etterspørselen etter veganske tilbud har aldri vært større og stadig flere publikummere tar med seg gjenbruksartikler og reiser kollektivt til arrangement.

Er vi som arrangører flinke nok til å tilrettelegge etter publikums ønsker og forventninger? Har vi brukt nok tid på research og testing? Har vi de riktige verktøyene for å ta de mest miljøvennlige valgene? Og er tiltakene vi gjør gode nok, eller opererer vi alle litt innenfor begrepet «greenwashing»? 

Å drive bærekraftig er ingen enkel sak, og vi vet at arrangører støter på utfordringer av økonomisk art, på leverandørnivå, mangel på tilfredsstillende produkter og regelverk som i enkelte tilfeller jobber mot en bærekraftig utvikling.

I det siste panelet i bolken «Green Festivals» skal vi se nærmere på status Norge. Vi skal diskutere utfordringer, innovasjon og ikke minst hvordan vi kan lære av hverandre.

Panelet består av:
Ingrid Kleiva Møller (Øyafestivalen)
Jim Marthinussen (Trænafestivalen)
Julie Forchhammer (Vinjerock)
Thomas Ryjord (Stokkøya festival)

Musikkbransjen og markedet er i stadig bevegelse, og har de siste tiårene både utviklet seg til det bedre, men også bydd på en del utfordringer. Suksessoppskrifter som fungerte godt på nittitallet fungerer ikke nødvendigvis like godt i dag, og sosiale medier har tatt plassen til den gode gamle «all presse er god presse» og gerilja-markedsføring. 

Samtidig hevder mange at musikkbransjen har blitt profesjonalisert, og at den ambisiøse og pliktoppfyllende generasjon Z er med på å sette standarden for bransjen i fremtiden. Hvordan har utviklingen egentlig vært? Og var alt bedre før i tiden?

Toffen Gunnufsen startet opp Quartfestivalen i 1992, Hovefestivalen i 2007, og er i dag daglig leder i Skral Festival og en av initiativtakerne til Kadetten som ble arrangert for første gang i 2018. Gjennom flere tiår har Toffen vært en aktiv aktør i festivalnorge – hvordan ser han på utviklingen som har vært i bransjen og markedet? 

Kristopher Schau er kanskje en av musikerne i Norge som har turnert mest og heftigst. På nitti- og totusentallet turnerte han med The Cumshots, som ofte hadde åtte spillejobber fordelt på sju dager i strekk. I dag turnerer han land og strand med The Dogs, i tillegg til å spille inn podcastene Krisemøte og Rekommandert. Ville oppskriften The Cumshots fulgte fungert like godt for The Dogs, som ble et faktum flere år senere? Ville up and coming artister i dag booket egne punketurneer i Tyskland med spillejobber hver dag en hel måned? 

Kristopher Schau og Toffen Gunnufsen må kunne kalles veteraner i norsk musikkliv og er naturlige representanter for henholdsvis artist- og arrangørfeltet når denne utviklingen skal analyseres.

Er vi heldige, får vi kanskje servert et par digresjoner og røverhistorier også.

Hva kan vi forvente av et nytt musikalsk talent? Hvordan finner dagens agenter og festivalbookere nye acts? Hvordan utvikler konsertmarkedet seg i en ny digital tidsaldere, og finnes det nye måter for talenter å bli lagt merke til og plukket opp?

Vi har samlet et panel bestående av dyktige agenter og festivalbookere. De skal sammen gi oss bedre innsikt i hvordan en best kan introdusere nye talenter for bransjen og publikum. 

Panel:
Christopher Brosch (agent, MELT! Booking)
Marie-Christine Scheffold (agent, Landstreicher Booking)
Shaun Faulkner (agent, X-ray Touring)
Stefan Gejsing (booking manager, Roskilde Festival)

Norway Calling er et eksportprogram startet på Trondheim Calling i 2017. 5 eksportklarer artister med noe apparat og representasjon i Norge har en unik mulighet til å spille for internasjonal musikkbransje.

Lyttepanelet, som er en del av Norway Calling og består av anerkjente plateselskap, agenter og radiostasjoner, skal lytte til låter fra disse 5 artistene og gi tilbakemelding. 

Dette er en unik mulighet for artister og andre i platebransjen å lære om noe om hva en internasjonal musikkbransje ser etter i en ny låt.

Panelet:
Anders Wind (Agent, 3^rd Tsunami)
Marie-Christine Scheffold (Agent, Landstreicher Booking)
Clotilde Bayle (A&R, 4AD)
Melanie Gollin (Journalist, Flux FM)
Michael Morley (Label, Lucky Number)
Jan Schwarzkamp (Journalist, Visions)