Sikter mot dansegulvet

Hei, Aiming for Enrike!

Sagnet sier at det var en runde discobowling og Enrique Iglesias ”Tonight I’m Fucking You” som framprovosertre navnet Aiming for Enrike. Skuddskive-covere og attentatplaner til side: Hva er det som fungerer så dårlig med sentimental, latinsk pop?

– Sagnet kan bekreftes. Vil gjerne også påpeke at denne siktingen er ambivalent, siden man som aspirerende rockestjerne drømmer om den samme suksessen som Enzo har hatt. 

Sentimental er forsåvidt ikke det første ordet som faller meg inn om jeg skal beskrive låta, hvis navn jeg ikke vil nevne. Jeg har intet vondt ord å si om den sentimentale delen av latino-popen. Jeg setter låter som «Bailamos», «Hero», «Rhythm Divine» et hakk høyere enn feks «The Call» (BSB) som har et par latinoinnslag. Kongen av sentimental latino-pop er jo Julio Iglesias og jeg synes det bare er hyggelig at eplet ikke faller så langt fra stammen her slik at E-Pain kan drive familiebedriften videre. Ennærn er jo såvidt jeg husker gift med Anna Kournikova og basert på utrolig lite vil jeg si ho virker røddig.

Enig. Og sentimental er kanskje ikke så treffende for akkurat den låta, nei. Men uansett, der stopper vel også tilknytningen til Iglesias-familien og latino-popen? Dere har tidligere sagt at dere spiller en type progressiv fuzzpop som egner seg godt for dansegulvet. Forklar:

– Vi lagde en disco-aktig låt i 2013 som het Gandalf MacGyver og har sakte med sikkert siden den gangen blitt ett discoband. Vi jobber med en ny skive nå hvor vi har tatt nok et steg i retning Earth Wind and Fire. Første halvdel av denne skiva ble mastret her om dagen og vi er meget fornøyde.

Spennende! Steely Dan, Sonny & Cher, Dag Ingebrigtsen og Torstein Flakne: Hva er det egentlig som funker så fordømt bra med duoformatet? Fordeler (evt. ulemper)?

– Det kan være veldig befriende å ha få folk å forholde seg til i en kreativ prossess siden man da må gjennom færre ledd for å realisere en idé. Begrensninger for hva som er fysisk mulig å gjøre kan være en god ting siden man blir nødt til å tenke utafor boksen. Færre kokker gir mindre søl særlig når det gjelder konsert-lyd. Vil bare få slenge inn Kurt Foss og Reidar Bø mens vi er i gang med å ramse opp.

Radiofantomene! Gratulerer med fjorårsskiva Las Napalmas, forresten! Virkelig en eksplosjon av ei plate. Hvordan klarer dere egentlig å gjenskape den live-energien dere har i studio?

– Takk for det! Vi har nesten uten unntak alltid spilt inn musikken vår live pga looping-aspektet. På Las Napalmas hadde vi et mål om å ikke ha noen overdubs og bare ha det så rått som mulig med den feteste lyden vi klarte å skru fram i opptak. Roar Nilsen og Erlend Mokkelbost brukte mye tid på å skru ting ganske så drøyt med vreng, kompresjon og eq sånn at det låt ganske sprengt og intenst i ørene våre fra første take. Etter det dro Martin Bowitz og Jørgen Larsen det enda lengre i mix.

Hvordan unnfanges AFEs musikk?

– Vi lager alt på øvingsrommet der vi som oftest bare starter å spille ettellerannet. Hvis det dukker opp noe som låter fett tar vi det opp på en Zoom-opptaker. Alle opptakene samles i en idémappe og så utarbeider vi det vi liker best til å bli låter. Når en låt er sånn passe ferdig er det alltid et mål om å spille den på neste gig sånn at vi får kjent på hvordan den fungerer i den settingen og at de spontane valgene man tar live får innvirkning på hvordan låta ender opp med å bli.

Dere har begge nevnt Monolithic som et slags inspirert startskudd for prosjektet. Kan dere beskrive deres første musikalske møte?

– Det var vel så enkelt som at jeg hadde hørt at Tobias var god på trommer og at jeg etter å ha sett Monolithic var gira på å starte en duo. Jeg spurte han om han ville starte band første gang jeg møtte han på en fest og det viste seg at Tobias også var fan av Monolithic og at vi hadde en rekke andre musikalske referanser til felles. 

Aha, men så vidt jeg har skjønt kommer dere fra Halden og Telemark, og har base i Oslo. Hva slags forhold har dere egentlig til Trøndelag?

–  Mange på mammas side av slekta er fra Steinkjer. Vi har også mange venner fra den gjengen som drev Kakao Musikk for noen år siden og har spilt diverse konserter både i Nord- og Sør-Trøndelag. Blant annet på Pstereo, Soria Moria, Støy på Landet, Ila Brannstasjon, Moskus, Steinkjerfestivalen, Blæst, Familien, Samfunnet, Verkstedhallen etc. 

Pga Trønderfokuset slenger vi med denne:

Søkke ta! Oppfølgingsspørsmål: Ranger topp 3 trønderske låter:

Motorpsycho - The Nerve Tattoo
Dominic - The March
Monolithic - No way out

Dere er i ferd med å fullføre et særs innholdsrikt år, med bl.a. Japan- og Englandsturné. Noen høydepunkter fra tiden på veien?

– Vårt favorittland å turnere i hele verden er Japan. Det er et land som på en eller annen måte er fundamentalt forskjellig fra det vi er vant til. Maten er dødsgod og folka er sinnssykt hyggelige. Publikum følger kjempegodt med og er veldig entusiastiske og interesserte. For eksempel ødela jeg en pedal på turnéen og fjernet den fra oppsettet. Etter et par dager kom det en publikummer jeg så vidt hadde snakka med i en annen by tidligere og ga meg en ny i tillegg til et par andre pedaler han selv ikke hadde bruk for. Dagen etter der igjen fikk jeg den samme pedalen av en dame som var på den samme første konserten. Mange av banda vi spiller med der har blitt gode venner til tross for en tidvis ganske stor språkbarriere. 

Det er også verdt å nevne at luftmadrass er bransjestandard på punketurné i UK.

Behagelig. Men hva byr 2019 på for Aiming for Enrike da?

– Vi slipper den første singelen til vår neste skive i mars, vi skal turnere i Norge, vi skal på to Europaturnéer og vi skal tilbake til Japan igjen i mai. Vi har begge sluttet i andre band som tar mye tid sånn at vi får mer tid til Aiming for Enrike. Ellers setter vi vår lit til at Trondheim Calling kan skaffe oss gigs i land vi ikke har vært i før.

Apropos TC: Planer for årets festival? Noe spennende å sjekke ut?

– En veldig bra ting med programmet er at det er veldig mye jeg ikke har hørt om. Jeg tenkte å sjekke ut Mall Girl hvis jeg får muligheten. Vi skal spille to gigs i Slovenia og en i Budapest den samme helga så vi får se hvor mye tid og krefter som er igjen til å sjekke ut ting.